Informasjonskapsler

Denne siden inneholder informasjonskapsler.

onsdag 27. august 2014

Hva er egentlig et traume?

Begrepet traume brukes på mange ulike måter i litteraturen. I følge The Penguin Dictinary of Psychology stammer ordet traume fra det greske ordet for sår/skade ("wound"). Det betegner enten en fysisk skade forårsaket av en direkte ekstern kraft, eller en psykologisk skade forårsaket av et ekstremt psykologisk angrep. Dette er en nokså vid definisjon som kan inkludere mange ulike typer hendelser og reaksjoner.

WHOs offisielle diagnosesystem ICD-10 har ikke en selvstendig definisjon på begrepet traume, men den mest klassiske traumelidelsen Posttraumatisk stresssyndrom (PTSD) beskrives å være utløst av "en belastende livshendelse eller situasjon (av kort eller lang varighet) av usedvanlig truende eller katastrofal art, som mest sannsynlig ville fremkalt sterkt ubehag hos de fleste. Predisponerende faktorer (f eks kompulsive eller asteniske personlighetstrekk) eller nevrose i sykehistorien, kan senke terskelen for utvikling av syndromet eller forverring av forløpet, men er verken nødvendige eller tilstrekkelige til å forklare forekomsten."

I det amerikanske diagnosesystemet DSM-5 defineres stressoren for PTSD på følgende måte:  
"The person was exposed to: death, threatened death, actual or threatened serious injury, or actual or threatened sexual violence, as follows: (one required):
1. Direct exposure.
2. Witnessing, in person.
3. Indirectly, by learning that a close relative or close friend was exposed to trauma. If the event involved actual or threatened death, it must have been violent or accidental.
4. Repeated or extreme indirect exposure to aversive details of the event(s), usually in the course of professional duties (e.g., first responders, collecting body parts; professionals repeatedly exposed to details of child abuse). This does not include indirect non-professional exposure through electronic media, television, movies, or pictures."
Her inkluderes altså hendelser relatert til død, alvorlig skade og seksuell vold. Typen skade presiseres ikke.

American Psychological assosiation (APA) definerer traume slik:
"Trauma is an emotional response to a terrible event like an accident, rape or natural disaster. Immediately after the event, shock and denial are typical. Longer term reactions include unpredictable emotions, flashbacks, strained relationships and even physical symptoms like headaches or nausea. While these feelings are normal, some people have difficulty moving on with their lives. Psychologists can help these individuals find constructive ways of managing their emotions.
Adapted from the APA Help Center article, "Recovering emotionally from disaster.""
Denne definisjonen ligger nært opp til kriteriene for PTSD-diagnosen i DSM-5.


David Baldwin skriver "Traumatizing experiences shake the foundations of our beliefs about safety, and shatter our assumptions of trust." ... "In the "purest" sense, trauma involves exposure to a life-threatening experience. This fits with its phylogenetic roots in life-or-death issues of survival, and with the involvement of older brain structures (e.g., reptilian or limbic system) in responses to stress and terror. Yet, many individuals exposed to violations by people or institutions they must depend on or trust also show PTSD-like symptoms -- even if their abuse was not directly life-threatening. Although the mechanisms of this connection to traumatic symptoms are not well understood, it appears that betrayal by someone on whom you depend for survival (as a child on a parent) may produce consequences similar to those from more obviously life-threatening traumas." ... "Of course, some traumas include elements of betrayal and fear; perhaps all involve feelings of helplessness."
Her inkluderes direkte og indirekte livstruende situasjoner. Felles for reaksjonene er at de innebærer en rystelse i antakelsene om trygghet og tillit, samt en følelse av hjelpesløshet.

Sandra Lee Dennis betegner svik i nære relasjoner som en form for traume, uavhengig av om man er avhengig av dem for overlevelse. Hun skriver: "We don’t tend to think of betrayal as a trauma.  We reserve that label for more severe, life-threatening, experiences, like physical or sexual assault, the shock of war, devastating accidents, or even witnessing horrifying events. But betrayal, abandonment and divorce — especially when any of these include being left suddenly in an atmosphere of deception, can and often do leave us traumatized. Betrayal delivers a unique, emotionally violent blow to the body, heart and mind.  An unthinkable blow that can only come from someone with whom we share deep bonds. Trauma happens when we can no longer bear reality.  It signals to the brain that our life is under threat. The life being threatened when we are betrayed is the life of the soul. Broken trust takes aim at your heart, and inflicts a wound directly on your higher capacities for love, companionship, joy and beauty. The shock pretty much stops the music of life. The trauma hijacks your higher faculties and leaves you in no-man’s land, feeling alternately numb and helpless, or enraged and terrified for no apparent reason."
Faren trenger altså ikke være fysisk, den kan også være mental, eller "sjelelig" (Dennis er åndelig orientert).

Smith og Freyd (2014) har en inkluderende definisjon av både typen hendelser og typen reaksjoner. De skriver "Over time, the field of trauma psychology has grown to accommodate a shift from the understanding of traumatic events as ‘unusual experiences’as defined by the DSM-III to include all too common experiences of many members of society (e.g., incest, child sexual abuse, domestic violence)." ... "The definition of traumatic experiences was further extended when researchers began looking beyond just those events associated with intense fear. Examining variance in the interpersonal nature and chronicity of some abuse challenged the typical understanding of  traumatic experiences and began accounting for diverse post-traumatic reactions (Herman, 1992). One such extension was incorporating interpersonal betrayal into the understanding of traumatic events." Reaksjoner på svik-traumer inkluderer posttraumatisk stresslidelse (PTSD), dissosiasjon, angst, depresjon og borderline perosnlighetsproblematikk. 

Van der Hart et al.(2006; ref. i NOU 2012: 5) bruker traumebegrepet i dets opprinnelige mening,  «sår», noe som gjenspeiler at det å bli traumatisert er en subjektiv reaksjon på en potensielt traumatiserende hendelse.Van der Hart, Nijenhuis og Steele (2006; ref. i NOU 2012: 5) mener det sentrale i en posttraumatisk tilstand er at det har skjedd en hendelse som overstiger personens integreringskapasitet, og om en person blir traumatisert avhenger derfor av personens integreringskapasitet i forhold til styrken på hendelsen. De definerer integreringskapasitet slik: «Individets evne til å sette sammen og differensiere deler av ens erfaring og opplevde hendelser, for å skape meningsfulle relasjoner mellom en rekke erfaringer og hendelser som henger sammen, fullt ut virkeliggjøre disse, og å bli klar over hvordan de påvirker ens liv og andres liv.» (oversatt fra Van der Hart et al, 2006; ref. i NOU 2012: 5).
Det er altså individets evne til å integrere hendelsen som avgjør hva som er et traume. I denne definisjonen er type hendelse veldig åpen.

Noe som går igjen i disse definisjonene og beskrivelsene er vel at et traume innebærer et element av sjokk - det skjer noe helt uventet og rystende. Dette skaker opp vårt bilde av verden, og det blir dermed vanskelig å integrere hendelsen. Vi må kanskje revurderer ting vi har tatt for gitt og finne nye måter å orientere oss på i verden. Når er jeg egentlig trygg? Hvem kan jeg egentlig stole på? På en måte kan man si at vi blir konfrontert med livets grunnleggende usikkerhet. Vi blir tvunget til å virkelig ta innover oss emosjonelt det de fleste vet på et intellektuelt plan: At katastrofer kan ramme oss når vi minst venter det. For å integrere traumet må man bygge en ny forståelse av verden, livet, seg selv og/eller andre mennesker hvor denne hendelsen gir mening. Det kan nok være lettere om hendelsen også av omgivelsene anerkjennes som noe ekstraordinært som normalt ikke skal forekomme. Da kan man bevare mye av sin vanlige tiltro til verden, og gjenopprette et moralsk univers, som psykiatriprofessor emeritus Nils Johan Lavik (ref. i Sigruns blogg) kaller det. Dersom imidlertid hendelsen forsvares eller ikke tas alvorlig, må man inkorporere den som noe mer hverdagslig, noe man må regne med kan skje igjen. Dessuten får man mindre hjelp til å sortere ut overgripers ansvar og skyld fra sitt eget. Man kan også bli tillagt urimelig mye skyld for hendelsen, eller møte lite forståelse for sine reaksjoner i etterkant. Det gjør det vanskeligere å bygge opp igjen selvbildet og tilliten til seg selv. Derfor tror jeg at det i mange tilfeller kan være vanskeligere å komme seg etter mindre åpenbare og ekstraordinære katastrofer som ikke mobiliserer samfunnets støtte i samme grad.

For meg virker det rimelig å inkludere mellommenneskelig svik som potensielt traumatiserende erfaringer. Vi mennesker er svært sosialt orientert, og avhengige av interpersonlig speiling og kontakt for å forstå oss selv og verden. Fra egne erfaringer kjenner jeg igjen opplevelsen av å bli rystet i sine grunnleggende forventninger til verden, og problemene med å integrere, forstå og reorientere seg etter slike opplevelser. For meg har erfaringer med mellommenneskelig svik vært mye mer dyptgripende enn potensielt livstruende situasjoner jeg har vært i (skjønt det er vanskelig å sammenlikne slikt, da bl.a. trusselgraden og handlingsmulighetene kan variere).

Hvorfor er det viktig hva som inngår i traumebegrepet? Fordi språk gir legitimitet. Et traume skal tas på alvor. Ikke dermed sagt at opplevelser som ikke er traumer ikke skal tas på alvor, men et traume skal iallefall tas på alvor. Å kalle noe et traume kommuniserer at det er en skjellsettende opplevelse som trenger å bearbeides og om mulig repareres. Å kalle noe et traume kan kanskje forebygge det Smith og Freyd (2014) kaller institusjonelt svik; når institusjoner dekker over og bagatelliserer overgrep. En mulig fare med et vidt traumebegrep er selvsagt at begrepet utvannes. Imidlertid er det flere (Smith & Freyd, 2014; Dennis, 2014) som påpeker at opplevelser som mellommenneskelig svik har tendens til å bli bagatellisert i dagens samfunn eller deler av det. Å innlemme disse opplevelsene i traumebegrepet kan bidra til en økt forståelse for denne typen erfaringer.

dankex.deviantart.com


Kilder
-Baldwin, D. (1995-2014). David Baldwins trauma information pages. http://www.trauma-pages.com/trauma.php.
-Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (2006). NOU 2012: 5 Bedre beskyttelse av barns utvikling.
-DSM-5-kriterier for PTSD: http://www.ptsd.va.gov/professional/PTSD-overview/dsm5_criteria_ptsd.asp
-Dennis, S. L.(2014) Trauma and betrayal. http://www.sandraleedennis.com/shattered-soul/trauma/
-ICD-10-kriterier for PTSD: http://finnkode.kith.no/#|icd10|ICD10SysDel|2613495|flow
-Reber, A. (1995). The Penguin Dictionary of Psychology. London, New York, Victoria, Toronto, Auckland: The penguin group.
-Sigruns blogg 06.08.09: Folloklinikken og hjelp etter traumer. http://stomm-blog.blogspot.no/search?q=folloklinikken
-Smith, C. P., Freyd, J. J. (2014?). Institutional betrayal. Publisert på http://dynamic.uoregon.edu/

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar