Informasjonskapsler

Denne siden inneholder informasjonskapsler.

mandag 16. september 2013

Hva er å bli forstått? Mentaliseringsteori igjen...









Fra Allen, J.G., Fonagy, P., Bateman, A. W. (2008). Mentalizing in Clinical practise. American Psychiatric Publishing, Inc. Kapittel 6: Menatlizing interventions.


Er dette genuin forståelse? "Jeg forstår deg i lys av hvordan sinnet ditt fungerer, i.e. jeg forstår deg i lys av hvor gæærn du er.." "Jeg gir deg forståelse for å trygge deg slik at du skal bli i stand til å se at du tar feil..."
Nå setter jeg det veldig på spissen, men jeg synes det er noe litt manipulativt og "two-faced" over dette...

For å være rettferdig; mentaliseringsterapeuter skal ikke konkludere med at pasienten tar feil. De skal åpne for alternative perspektiver for å øke pasientens mentaliseringsevne, og derigjennom beslutningsgrunnlag, slik jeg har forstått det. Dette impliserer imidlertid at man anser pasientens beslutningsgrunnlag som tynt; i.e. "Jeg forstår deg ut i fra hvor dårlig du har reflektert/mentalisert over dette".

Er dette forståelse? Er dette respekt? Eller er det fordomsfullhet? For å sitere Karterud (2013): "Mentaliseringssvikt forekommer nærmest per definisjon ved alle psykiske lidelser..." Mentaliseringssvikt er en teori om hvorfor man får psykiske lidelser. Definisjoner av psykiske lidelser er beskrivelser av symptomer. Hvis man møter mennesker med psykiske lidelser med en forutsetning om at de har svak mentaliseringsevne har man allerede dekreditert dem. Dette ville jeg kalle en ikke-mentaliserende holdning fra terapeutens side.

Ja, pasienter trenger av og til å åpne for alternative perspektiver, men minst like viktig er det å lære å stole på
egne opplevelser og vurderinger (Monsen, 2000).Da må de bli møtt med en tillitsfull holdning. Ikke vær enig uansett, men ha heller ikke som utgangspunkt at de er upålitelige. Og vær ekte! Ikke gi en slags hul form for forståelse for at de skal komme på bedre tanker.


Ref.:
-Allen, J.G., Fonagy, P., Bateman, A. W. (2008). Mentalizing in Clinical practise. American Psychiatric Publishing, Inc. Kapittel 6: Menatlizing interventions.
-Karterud, S. (2013). Emosjoner i mentaliseringsbasert terapi (MBT).Tidsskrift for norsk psykologforening, nr. 8, vol. 50, 759-765.
- Monsen, J. T. (2000). Vitalitet, psykiske forstyrrelser og psykoterapi. Utdrag fra klinisk psykologi.Otta: Tano
 


1 kommentar:

  1. Eller, etter nærmere ettertanke; vær ihvertfall nyansert om hva din forståelse innebærer, så de ikke føler seg lurt. Jmf. innlegget http://psykologiogsamfunn2.blogspot.no/2014/06/validering.html og diskusjon på http://www.psychologytoday.com/blog/pieces-mind/201204/understanding-validation-way-communicate-acceptance/comments#comment-655127

    SvarSlett